Hele det nåværende Edøy prestegjeld lå i 1589 til Aure soknekall. Soknepresten skulle forrette i Edøy sokn, mens det var en residerende kapellan i Brattvær, som skulle forette i de andre soknene Brattvær, Odden og Veien. Odden og Veien kirker forfalt, og iflg. Erlandsen fikk kommerceråd Hammond 11.6.1745 kgl. tillatelse til å bygge ny kirke i Hopen istedet for den på Veiholmen. Hopen kirke ble viglslet 5.8.1749. Ved reskript 30.6.1749 ble Edøy, Hopen og Brattvær skilt ut fra Aure som Edøy prestegjeld. De gården på sørsida av Vinnfjorden, som fra gammelt av hadde tilhørt Edøy, ble ved reskript 14.4.1813 overført til Halsa sokn. Tustna ble eget sokn ved kgl.res. 9.4.3.1867 med kirke på Gullstein. Ved kronpr.res. 28.5.1881 ble det gitt tillatelse til å bygge ny kirke for Brattvær sokn på Skarpneset. Det ble gitt tillatelse til å nedlegge Hopen gamle kirkegård ved høyeste res. 2.12.1884 mot at det ble opprettet to nye kirkegårder, en på Rokstad og en på Innveien. Ved kgl.res. 7.2.1885 ble den gamle Edøy kirke nedlagt, og en ny hovedkirke av tre skulle bygges på Ødegarden på Smøla. Soknepresten pliktet etter kgl.res. 30.1.1904 å møte to ganger årlig på de 7 hjelpekirkegårdene i prestegjeldet for å forrette jordfesting. Kgl.res. 12.3.1915 ga tillatelse til å bygge ny kirke for Brattvær sokn på tomta til den nedbrente kirken. Ved brev fra Kirke- og undervisningsdepartementet til Nidaros stiftsdireksjon 20.10.1981 ble grensa mellom Edøy og Hopen sokner endret slik at gnr 2 bnr 82 (Fagerhaug og Forsøksgården Molstad) gikk over til Hopen sokn.