Landbruksdepartementet ble opprettet ved kgl.res. 17.2.1900 med virkning fra 1.4. samme år. Tidligere hadde saker vedrørende landbruk og skogbruk vært behandlet av 4. departement 1814-1818, Finansdepartementet 1819-1845 og Indredepartementet 1846-1900. Veterinærsaker lå under Justisdepartementet fram til 1890. Da ble de overført til Veterinærdirektøren i Indredepartementet. Landbruksdepartementet ble et meget «urolig» departement som gjennomgikk en rekke større og mindre organisasjonsendringer. Ved Landbruksdepartementets opprettelse fikk det overført en del saksområder fra 1. indrekontor i Indredepartementet. Men i hovedsak kom det til å bli de tre eksisterende direktoratene, Landbruksdirektoratet, Skogdirektoratet og Veterinærdirektoratet, som dannet utgangspunktet for det nye departementet. Landbruksdirektoratet og Skogdirektoratet var tidligere frittstående direktorater under Indredepartementet, mens Veterinærdirektoratet var integrert i Indredepartementet som et direktorat innenfor departementet. Ved Landbruksdepartementets opprettelse ble alle de tre direktoratene integrert i departementet. Den første tiden besto hvert direktorat bare av det ene kontoret. Men etter hvert ble også andre kontorer lagt under direktoratene. I tillegg til kontorer under direktoratene ble det også opprettet en rekke kontorer som lå utenfor direktoratene og direkte under ekspedisjonssjefen. Ordningen med direktorater i departementet kom til å stå ved lag til en omorganisering i 1976. I perioden 1919-1934 og etter 1948 var departementet inndelt i avdelinger. Avdelingsstrukturen var imidlertid ustabil over tid, og avdelingene fikk ingen betydning for arkivdanningen før 1960. Gjennom hele perioden fram til 1960 var det derfor kontorene som var de arkivdannende enhetene også i dette departementet. Ifølge statskalenderen har det i tiden 1900-ca. 1960 eksistert ca. 65 kontorer i departementet - relativt mange med kort levetid. I noen få tilfeller er det snakk om rene navneendringer. Men i de aller fleste tilfeller innebærer navneskiftet også reelle endringer som deling eller sammenslåing av kontorer, overføring av saksområder, at nye arbeidsoppgaver oppstår eller opphører osv. I tillegg fantes det i departementet også enkelte arkivskapere som ikke formelt var egne kontorer. Ved opprettelsen fikk Landbruksdepartementet tre kontorer/direktorater - Landbrukskontoret, Skogkontoret og Veterinærkontoret - med hver sin direktør som sjef. Situasjonen som oppsto rundt første verdenskrig kom til å føre til en kraftig utvidelse av departementets oppgaver. Antall kontorer økte fra fire i 1914 til åtte omkring 1924. I tillegg hadde det i mellomtiden eksistert et par kontorer av kort varighet, hvor saksområdet ble lagt under Provianteringsdepartementet mens det eksisterte (1916-1922). Bakgrunnen for denne ekspansjonen var dels rene kortsiktige krisetiltak, og dels var det ny lovgivning. I tillegg førte krigen til en større bevissthet om landbrukets betydning. En del av de tiltak som var satt i verk for å hjelpe opp landbruksproduksjonen, ble derfor videreført etter krigen og ble permanente. I mellomkrigstiden kom det ingen formelle organisasjonsendringer av betydning. Men den annen verdenskrig førte til en situasjon som har likhetstrekk med første verdenskrig. Krisetiltak medførte at departementet fikk nye og økte arbeidsoppgaver, som igjen førte til opprettelse av kontorer. En del av disse oppgavene ble så overført til et eget departement, Forsyningsdepartementet, for så igjen å bli tilbakeført til Landbruksdepartementet da Forsyningsdepartementet ble nedlagt etter krigen. Enkelte kontorer ble også opprettet på rent politisk grunnlag. Også nå ble en del av reguleringene som ble innført i forbindelse med krigen, videreført etterpå, slik at de fikk karakter av permanente tiltak. Men flere av de nye kontorene ble raskt avviklet igjen. Se filarkiv for mer info.