NS, Nasjonal Samling. Politisk parti stiftet 17.5.1933 og ledet av Vidkun Quisling, oppløst ved frigjøringen 8.5.1945. Ved den tyske okkupasjonen hadde NS trolig bare noen hundre medlemmer, men partiet vokste hurtig inntil medlemstallet kulminerte i november 1943 med 43 400 voksne medlemmer. Fra dette toppunktet gikk medlemstallet noe ned frem til frigjøringen. I alt var omkring 55 000 mennesker i kortere eller lengre tid medlemmer av NS under okkupasjonen. 25.9.1940 gjorde okkupasjonsmakten NS til Norges eneste lovlige parti. Dermed ble NS en ledende politisk maktfaktor i Norge. Gjennom 5 okkupasjonsår drev partiet et målbevisst arbeid for å «nyordne» det norske samfunnet i tråd med sitt politiske program. Dette ble gjort ved å plassere partimedlemmer i nøkkelposisjoner i samfunnslivet. Det offentlige styringsverk, organisasjonene, mediene og kulturlivet ble satt under NS-ledelse. NS var i okkupasjonsårene delt i en hovedorganisasjon (HO) og 8 særorganisasjoner for ungdom, kvinner, studenter, bønder med flere ledet av hhv. riksledere og landsledere, de første med høyere rang. De 3 største og viktigste særorganisasjonene var Hirden, Ungdomsforbundet (NSUF) og Kvinneorganisasjonen (NSK). Administrativt var partiet delt i Riksledelsen på nasjonalt nivå og Fylkesorganisasjonen (FO) på lokalt nivå. London-regjeringens landssvikanordninger gjorde det straffbart å tegne, eller opprettholde medlemskap i NS. Medlemmene av NS ble under rettsoppgjøret etter frigjøringen kollektivt tiltalt for landssvik.