Virksomhet-ikon
Sti:
AV/D/1440
1886 - 2011

Hunsfos fabrikker ble etablert i 1886, etter at en gruppe industriherrer i Kristiania hadde kjøpt konkursboet etter Otterelven Papirfabrik i mars 1886. Otterelven Papirfabrik ble etablert i 1873 og hadde kjøpt eiendommene Hunsøya og Snekkerplassen i Vennesla, samt fallrettighetene i Hunsfossen, Helvedesfossen og de såkalte ”småfossene”. Et tresliperi var satt i drift i 1875 og papirfabrikken startet sin virksomhet i mars 1876. Papirfabrikken stanset driften alt i 1880, mens tremasseproduksjonen fortsatte til 1885. Hunsfos fabrikker startet opp igjen tresliperiet i oktober 1886, sulfittfabrikken kom i gang i 1887, og i 1888 startet også produksjonen i den gamle papirfabrikken. Etter en omfattende brann i 1895 ble det meste raskt gjenoppbygd, men det ble ingen ny cellulosefabrikk før i 1920. Nye papirmaskiner i 1892 (PM 2) og 1897 (PM 1) sørget for at papirproduksjonen økte fra 4.550 tonn i 1897 til nær 10.000 tonn i 1908, og videre til 20.000 tonn i 1920 etter at PM 3 kom på plass i 1915. Hunsfos’ egen kraftstasjon ble bygget i 1913, mens en utvidet kraftstasjon stod ferdig i 1926. I første del av 1920-årene ble Hunsfos fabrikker rammet av en rekke streiker og arbeidskonflikter, så vel som tekniske problemer og vannmangel. Full produksjon ble derfor først nådd i 1925, med 20.000 tonn papir, 35.000 tonn tremasse og 8.500 tonn cellulose. Produksjonen forble høy ut 1920-tallet, men med mindre lønnsomhet enn tidligere. Året 1931 endte med millionunderskudd, grunnet dårlige priser og en langvarig arbeidskonflikt som halverte årsproduksjonen. Underskuddene fortsatte de påfølgende årene, mens behovet for modernisering økte. Redningen ble et konsortium bestående av rederifirmaet Wilh. Wilhelmsen og forsikringsselskapene Storebrand og Idun, som sørget for refinansiering, sletting av gammel gjeld og ikke minst en modernisering av maskinparken. Med krigsårene fulgte et kraftig redusert eksportmarked, og mangel på tømmer og viktige kjemikalier sørget for lav produksjon gjennom hele krigstiden. Hunsfos havnet igjen i økonomiske vansker, og måtte på ny reddes av kreditorene Wilh. Wilhelmsen, Storebrand og Idun. De 15 første årene etter krigen gikk derimot Hunsfos med millionoverskudd hvert år, og papirproduksjonen økte fra 21.000 tonn i 1946 til 33.000 tonn i 1951. Med nye papirmaskiner økte produksjonen ytterligere, til nærmere 40.000 tonn i 1956 og hele 81.000 tonn i 1974. Samtidig ble papirproduksjonen lagt om i retning av mer høyverdig finpapir. Siste halvdel av 1970-årene ble derimot vanskeligere, og i 1978 grep Staten inn for å sanere gjeld, mens Industrifondet gikk inn med ny aksjekapital og nye likviditetslån. Deretter fulgte en rekke rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak, inkludert et salg av kraftstasjonen. I 1980-årene gikk betydelig bedre, med millionoverskudd hvert år fra 1982 til 1990. I 1989 ble det produsert 103.000 tonn papir og 59.000 tonn cellulose. Men i 1990 begynte den endelige nedgangen for Hunsfos fabrikker, med en forverret markedssituasjon og økende underskudd. Celluloseproduksjonen ble stanset i 1999. Samme år overtok sveitsiske Cham Paper Mills Inc alle aksjene i Hunsfos, før tyske Baikap Holding 010607 GmbH overtok i 2008. Underskuddene fortsatte, og driften ble stadig redusert – blant annet ble tremassefabrikken nedlagt i 2004. I 2011 gikk Hunsfos fabrikker AS konkurs. Konkursboet ble kjøpt av Hunsfos Næringspark AS i 2012, som siden har igangsatt annen virksomhet på det gamle fabrikkområdet. Hunsfos fabrikker startet opp med 110 arbeidere, hvorav mye av fagpersonellet ble hentet fra Sverige. I 1918 var arbeidsstokken økt til 375, mens en absolutt topp ble nådd i 1961 med 984 arbeidere og 122 funksjonærer, til sammen 1106 ansatte. Fra 1980-årene førte rasjonaliseringer til en redusert arbeidsstokk, med 729 ansatte 1989 – tross en papirproduksjon som var det dobbelte av hva den var i 1961.

Arkivinstitusjoner: