Opprettelse av lagmannsrettene var et resultat av "Juryloven" (lov av 1/7 1887, no. 5). Lagmannsretten skulle ta seg av saker hvor strafferammen av strengere enn"Strafarbeide i femte grad" (dvs. over tre års fengsel). Saker som gjaldt delaktighet i, eller forsøk på så alvorlige forbrytelser, skulle også opp for lagmannsretten. Dersom den siktede gikk til uforbeholden tilståelse, og strafferammen for forbrytelsen ikke var streneger enn fjerde grads straffarbeid (mindre enn seks års fengsel), hørte saken likevel ikke inn under lagmannsretten. Saker som ikke falt inn under lagmannsretten, skulle enten for meddomsretten eller forhørsretten. (Krigsrettsaker og riksrett falt utenfor). Loven ble noe endret i 1902 (se Norsk Lovtidende, 2902 s 415 ff.). Gulating lagdømme omfattet fra først Bergen, Bergenhus amt. og Romsdal lagsogn, men dette ble endret på allerede i 1892. Da ble Stavanger lagsogn lagt inn under Gulating. Fra 1/1 1907 ble Gulating ført sammen med Frostating. Navn på lagdømmet ble nå "Gula- og Frostating". Dette varte fram til 1/7 1936. Fra da av består lagdømmet av Rogaland, Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane.