Grunnstammen i byfogd- og byskriverarkivene er tingbøker eller justisprotokoller, også kalla bytingsprotokoller. Ved kgl. forordning av 15.mars 1633 ble det påbudt å føre tingbok ved underretten. I de største byene ble det tidlig tilsatt byskriver som skulle føre rettsbøker ved underretten der byfogden var dommer. Tingbøkene er en av de rikeste kildene vi har til kunnskap om dagliglivet i Norge på 16- 1700-tallet. Byskriver og byfogd hadde også ansvaret for tinglysning, føring av handels- og firmaregister (fra 1894), føring av offentlig skipsregister (fra 1893), skiftestellet, eksekusjons- og tvangsfullføring, auksjon, overformyderiet, notarius publicus og takseringsforretninger.