Lagtinget var ankeinstans for bygdeting, byting og rådstuerett. I senmiddelalderen hadde lagmannen for Ryfylke, Jæren og Agder tilhold i Stavanger. Agder var en periferi i dette lagdømmet og kom i liten grad under lagmannens innflytelse. Bygdetingene fungerte langt på vei som lagting. I årene rundt 1500 ble det etablert et eget lagdømme på Agder, og lagmannen fikk sitt sete på Holmgård i Holum sogn. Lokaliseringen av lagmannen på Holmgård skilte seg ut fra landsmønsteret hvor byene ble det naturlige sete for lagmannen. Dette førte til visse særtrekk for Agdesidens lagdømme. Mens lagretten vanligvis fikk fast tingsted i byen hvor lagmannen holdt til, ble bygdetingene fortsatt tingsted for Agdesidens lagrett. Den ble dermed også uten innflytelse fra en ellers fast nemd på tinget med rådmenn og borgermestere. Tidlig i perioden ble lagmannen titulert som "lagmann udi Lister len, Mandals len, Nedenes len og Råbyggelagets len"eller "lagmannen på Agder". Senere har det blitt brukt benevnelser som "lagmann over Agdesidens lagdømme" og "lagmann over Kristiansand lagdømme". Lagmannen hadde som nevnt først sete på Holmegård i Holum, men ble pålagt å flytte lagtinget til Kristiansand etter at byen ble grunnlagt i 1641. Holmegård forble likevel lagmannens embetsgård like til 1797. Ved forordning 11.08.1797 ble lagtingene opphevet, og Kristiansand lagdømme ble avløst av Kristiansand stiftsoverrett som ankeinstans for underrettene.