Industrifondet slik det fremstår i dag, fikk sin form i 1979 ved sammenslåing av tre eldre enheter. Disse hadde igjen røtter delvis tilbake til tiden før 1940. I forbindelse med omorganiseringen i 1979 ble arkivene fra de eldre fondene avlevert til Riksarkivet som avsluttede enheter. Fondet for nye industrielle tiltak og fremme av reiselivet - Tiltaksfondet - ble opprettet ved stortingsvedtak 1.7.1939. Forløperen var Kommisjonen for nye arbeidstiltak, planlegging og selvberging (Tiltakskommisjonen), opprettet ved kgl.res. 28.6.1935. Reiselivssakene ble overført til Samferdselsdepartementet i 1946 og fondets navn derfor forandret til Fondet for nye industrielle tiltak m.v. Fondet hadde sekretariat i Handels- og industridepartementet, senere Industridepartementet (Tiltakskontoret), mens regnskapsførselen ble ivaretatt av Industribanken. Fondet fikk eget styre oppnevnt av Kongen. Styret hadde avgjørelsesmyndighet i garantisaker. Midler ble skaffet til veie ved bevilgninger av Stortinget. Formålet var å gi garanti for lån til igangsetting eller modernisering av bedrifter. Ved stortingsvedtak 23.5.1973 ble det vedtatt en videreføring og utvidelse av Tiltaksfondet, og navnet ble nå Fondet for vekst og omstilling i industrien - Industrifondet. Fondet skulle nå oggså medvirke til fusjoner og andre former for sammenslutninger i bestående bedrifter. Ved stortingsvedtak 19.1.1965 ble Fondet til fremme av forsknings- og utviklingsarbeider i industrien - Utviklingsfondet - opprettet. Det nye fondet fikk sekretariat samme sted som det daværende Tiltaksfondet, men eget styre. Fra 1.4.1974 fikk Utviklingsfondet felles styre med Industrifondet. Fondet til fremme av forsknings- og utviklingsarbeider i industrien fikk til oppgave å yte støtte i form av lån på særlige vilkår til industribedrifter for gjennomføring av forsknings- og utviklingsarbeider, eventuelt forprosjekter. Parallelt med disse fondene ble det årvisst, første gang i 1963, bevilget penger over Industridepartementets budsjett som en ren tilskuddsordning til tiltak av betydning for industriens omstilling. Til tross for at dette ikke egentlig var et fond, ble ordningen gjerne kalt Omstillingsfondet. Inntil utgangen av 1973 ble midlene disponert direkte av Industridepartementet etter innstilling fra et rådgivende utvalg. Fra 1.1.1974 fikk utvalget status som styre med beslutningsmyndighet i de enkelte saker, og fra 1.4.1975 fikk Omstillingsfondet felles sekretariat med Industrifondet og Utviklingsfondet. En del av virksomheten besto av bransjeprogrammer som ble behandlet i egne bransjeutvalg og da med vedkommende bransjeorganisasjon som forberedende sekretariat.