Hjemmel: Fr. 10.7.1795, Lov om forliksvesenet 20.7.1824, endringslov 8.9.1842, Lov om rettergangsmåten for tvistemål 13.8.1915 og Lov om domstolene 13.8.1915 (de to siste trådte i kraft 1.7.1927). Oppgaver: Forliksrådets oppgave var fra 1795 å mekle i alle tvistesaker (med noen få unntak, se arkivseriebeskrivelsene) som ikke var underlagt offentlig påtale. Formålet var å hindre unødvendige og kostbare rettsaker for de ordinære domstolene. Forliksrådet var et supplement til de ordinære domstolene. Forliksrådet fikk domskompetanse i små gjeldssaker i 1869. Domskompetansen ble gradvis utvidet til begrensningene ble opphevet i 1993. Det er imidlertid fortsatt noen sakstyper som forliksrådet ikke skal behandle. De viktigste er saker om ekteskap, skifte og barnefordeling, patenter, varemerker o.l. og saker avgjort i Forbrukertvistutvalget. Organisasjon: Forliksrådene var en nydanning. Forliksrådene var underlagt Justisdepartementet til 2002 da Domstoladministrasjonen ble opprettet i Trondheim. Opprinnelig dekket et forliksråd eller en «forligelseskommisjon», som det het fram til 1927, gjerne flere prestegjeld. Forliksrådsdistriktene ble gradvis mindre. Fra 1842 ble forlikskommisjonene de fleste steder sammenfallende med kommunegrensene og amtmannsdistriktet bortfalt. Fra 1927 skulle alle kommuner ha et eller flere forliksråd.