Arkivportalen banner

Detaljer

Riksarkivet

Ikon for Virksomhet

Virksomhet

Rentekammeret inntil 1814

Tidsrom: 1814

Historikk

Rentekammerets virkeområde omfattet i utgangspunktet statens økonomiske og materielle anliggender i videste forstand. Rentekammeret og Danske Kanselli var etter 1660 de to store sentrale forvaltningsorganene innenfor den sivile forvaltning. Saksfordelingen mellom Kanselliet og Rentekammeret ble fastsatt ved forordning 19.1.1661, patent 10.3.1700 og plakat 20.2.1717. Etter hvert som statsadministrasjonen ble utbygd og spesialisert, ble ulike saksområder utskilt fra Rentekammeret og lagt til andre organer.
Rentekammeret hadde i hele perioden fram til 1814 ansvaret foroppebørselen av statens inntekter og revisjon. Underliggende institusjoner og embeter (fogder, stiftamtstuer) sendte sine regnskaper til revisjon i Rentekammeret. Kammeret reviderte også regnskapene for statens inntekter av byene og regnskapene for statsbedrifter som bergverk samt inntil 1760 tollregnskapene. Kammeret var i tillegg ansvarlig for revisjon av militære regnskaper. Ved siden av denne kammerforvaltning hørte også finansforvaltningen - dvs. bruken av statens inntekter, låne- og kredittvesen m.m. - under Rentekammeret inntil finansvesenet ble definitivt utskilt i 1773. Rentekammeret var dessuten statens hovedkasse inntil Zahlkassen i København ble opprettet i 1679. Den militære finansforvaltning ble fra 1670-årene lagt til Generalkommissariatet. Rentekammerkollegiet fungerte i tiden 1660-1771 som domstol i saker som gjaldt statens fordringer og saker mellom staten og embetsmennene (Kammerrettenn).

Samfunnssektor

Stat

Forvaltningsområde

Finanser, økonomi, statistikk, folkeregister



Transkripsjonsveiledning

Brukerveiledning til transkribering

P�� detaljsiden for digitalisert dokument finnes mulighet for �� opprette transkripsjon av dokumentet. Denne muligheten er kun tilgjengelig for innloggede brukere.

Hjelp til transkripsjonsarbeid

Tips til utf��relse

V��r tro mot dokumentets opprinnelige syntaks og ortografi. Transkripsjoner skal ikke "rette" et dokument.

Transkriber fra ��vre venstre hj��rne ned mot h��yre hj��rne, linje for linje. Skulle dokumentet v��re satt opp p�� en slik m��te at dette er vanskelig, fors��k �� gjenskape strukturen s�� godt det lar seg gj��re.

Formatering av tekst i tabellform. Angi tabeller med ||kollonne1, celle1||kollonne2, celle1||

Kommenter objektet i kommentarboksen, ikke start en diskusjon i selve transkripsjonen.

La leserne vite at du er usikker

Er et ord vanskelig �� tyde, angi dette innenfor klammer [uleselig]

Legg inn kommentarer p�� samme vis

Bruk klammer [ ] hvis du ��nsker �� kommentere arbeidet ditt

Ikke tekstlige elementer

Bruk klammer [ ] hvis du har behov for �� kommentere ulike fremmedelementer eller ikke tekstlige elementer

Beskriv markeringer, stempler og segl

Beskriv objektet og angi betydelsen, feks. [Stempel, Det Norske Riksv��penet]

Transkriber alle elementer

Fors��k �� f�� med alle elementer, selv skjemaoverskrifter, margnotater etc

Steg for steg:

  1. Detaljsiden for digitalisert dokument:
    1. Klikk p�� bildet p�� detaljsiden ��pner visning i full st��rrelse. Vurder om du ��nsker �� opprette en transkripsjon av dokumentet.
    2. Dersom det eksisterer transkripsjoner under arbeid tilh��rende dokumentet, vil informasjon om dette vises i infoboks oppe til h��yre.
    3. Start en ny transkripsjon ved �� velge objekttype fra nedtrekksmenyen, og klikke p�� ��Start transkribering��
    4. Godta betingelsene for transkribering av objekter i arkivportalen.
  2. Arbeidsflaten:
    • For �� avbryte arbeidet/angre valget om �� transkribere, -klikk ��Slett��
    • For �� lagre arbeidet under veis, -klikk ��Lagre��
    • Avslutt arbeidet midlertidig, uten �� publisere:
      • Klikk ��Lagre��
      • Klikk ��Avslutt��
    • For �� publisere arbeidet til Arkivportalen, klikk ��Publiser transkripsjon��
    • Fyll ut feltene med indekseringsdata, f��lgende er obligatoriske:
      • Beskrivende navn
      • Metode
      • Saksnummer (For m��tebok)
    • Skriv selve transkripsjonen i editoren.
    • Fullf��r arbeidet ved �� lagre, og publisere.

Bestillingsveiledning

Om klausulert materiale

Klausulering av arkiver og retten til innsyn

Innledning

Arkivinstitusjoner har som oppgave og overordnet m��l at alt arkivmaterialet som er oppbevart, skal legges til rette for aktiv bruk i ulike sammenhenger, for eksempel som kilder til historisk forskning og formidling, til dokumentasjon av rettigheter eller til bruk i forvaltningen av samfunnet.


I hovedsak finnes det to typer arkiver oppbevart og forvaltet av arkivinstitusjonene:

  • arkiver skapt av private akt��rer
  • offentlige (statlig, fylkeskommunalt og kommunalt) skapte arkiver

Forvaltningen av de offentlig skapte arkivene er regulert av ulike deler av lovverket, b��de i det de blir skapt og i forhold til senere bruk av materialet. Teksten under vil fors��ke �� gi et innblikk i noen av de regler som kommer til anvendelse i forvaltningen av historiske arkiver.


N��r det gjelder privat skapte arkiver etter organisasjoner, bedrifter eller personer, er hovedregelen at bruken av de private arkivene er styrt av privatrettslige avtaler mellom skaperen av materialet og arkivinstitusjonen. Lovverket har imidlertid gyldighet for denne type arkiver i de tilfeller der dette er p�� sin plass, f. eks i personvernsammenheng.


Den enkelte arkivinstitusjon vil kunne gi utfyllende informasjon om de regler som gjelder innenfor det enkelte arkiv.


1. Hovedregel: Offentlighet

Offentlige arkivinstitusjoner har som oppgave �� legge forholdene til rette for at publikum skal kunne gj��re bruk av arkivmaterialet som oppbevares der innenfor rammene som f��lger av regler om innsynsrett og taushetsplikt.


Med noen unntak gjelder offentlighetsloven for materiale som er skapt i offentlig virksomhet, uten tidsbegrensning. For materiale som er skapt i privat virksomhet gjelder egne regler, basert p�� avtale med den som har skapt, eid eller eier arkivet. Hovedregelen er alts�� at arkivmateriale som oppbevares i arkivinstitusjoner, er fritt tilgjengelig for alle. I praksis vil dette si at man kan f�� materiale utlevert p�� arkivets lesesal til bruk der, eller bestille kopier av bestemte dokumenter. Det er imidlertid noen unntak som gjelder og som vil kunne hindre fri bruk av arkivene.


1.1 Unntak: Generelt personvern etter personopplysningsloven

I arkiver finnes opplysninger om enkeltpersoner. Dersom opplysningene er i et personregister eller er lagret eller p�� annen m��te behandlet elektronisk, gjelder personopplysningsloven. Personopplysningsloven skal beskytte personer som er i live, og gjelder for alle i offentlig og privat virksomhet som behandler personopplysninger,. Loven skiller mellom sensitive personopplysninger og andre personopplysninger. Det gjelder forskjellige regler for disse to typene opplysninger. Det er ogs�� regler for behandling av opplysninger som ikke er definert som sensitive i denne loven. Hovedkravet er at det i begge tilfeller skal ivaretas ���tilstrekkelig konfidensialitet���. Personopplysningsloven begrenser imidlertid ikke retten til innsyn etter offentlighetsloven, men legger noen begrensinger p�� hvordan innsyn kan gis i slike tilfeller.


1.2 Unntak: Taushetsplikt om personopplysninger

For offentlige tjenestemenn, som ansatte i arkivinstitusjoner, gjelder bestemmelser om taushetsplikt for opplysninger om andres personlige forhold man f��r kjennskap til gjennom arbeidet. Som hovedregel dreier det seg om opplysninger de fleste av oss vil ��nske �� holde for oss selv. Ofte er det opplysninger som vi selv har gitt fra oss for bruk til et bestemt form��l, i tillit til at opplysningene vil bli behandlet p�� betryggende m��te.


Taushetspliktbestemmelser finnes i mange lover, men forvaltningsloven (�� 13) fastsetter generelle regler om dette. Ogs�� i offentlighetsloven (�� 13) er det sl��tt fast at taushetsbelagte opplysninger er unntatt fra offentlighet.


Noen ganger m�� det ut��ves skj��nn n��r man skal avgj��re hva som er taushetsbelagt og hva som ikke er det. Retningsgivende for hva som skal regnes som personlige forhold vil v��re at det er slike opplysninger som det er vanlig �� betrakte som private, for eksempel helseforhold, politisk overbevisning, straffbare forhold, familierettslige forhold, personlig ��konomi med videre. De fleste av denne typen opplysninger, men ikke alle, vil ogs�� v��re definert som sensitive i personopplysningsloven. Det kan i noen tilfeller ogs�� betraktes som sensitivt �� v��re forbundet med en spesiell type saksbehandling, for eksempel barnevern. I slike tilfeller vil konteksten navnet opptrer i v��re tilstrekkelig til �� underlegge informasjonen (navnet) taushetsplikt.


Hovedregelen er at taushetsplikt varer i 60 ��r fra siste innf��rsel, men for enkelte typer opplysninger vil taushetsplikten ha lengre gyldighet. Slike bestemmelser finnes i s��rlover. I forskrift til forvaltningsloven er det fastsatt at taushetsplikt gjelder i 100 ��r for opplysninger i barnevernssaker og adopsjonssaker. Riksarkivaren er gitt myndighet til �� fastsette utvidet taushetsplikt i s��rtilfeller, n��r vurderingen tilsier at dette er n��dvendig av personvernhensyn. Denne myndigheten gjelder bare for materiale som oppbevares av det statlige Arkivverket.


1.3 Unntak: Taushetsplikt om forretningsopplysninger

Taushetsplikt for offentlige tjenestemenn gjelder ogs�� for forretningsopplysninger, dvs. opplysninger som andre kan utnytte i sin virksomhet. Ogs�� her gjelder taushetsplikten i utgangspunktet i 60 ��r, men i praksis bare s�� lenge det er n��dvendig ut fra forretnings- eller saksbehandlingsmessige hensyn.


1.4 Unntak: Graderte dokumenter

Offentlighetsloven gir anledning til �� unnta fra offentlighet bestemte typer opplysninger, blant annet slike som ber��rer rikets sikkerhet og forhold til fremmede makter. I tillegg er mange slike opplysninger taushetsbelagt etter sikkerhetsloven og skal derfor unntas fra offentlighet. Den virksomhet som utarbeider et dokument med slikt innhold, er pliktig til �� p��f��re dokumentet en graderingsbetegnelse slik det er bestemt i sikkerhetsloven.


Gradering skjer etter en skala: Begrenset, konfidensielt, hemmelig, strengt hemmelig. Det er bare virksomheten som har gradert dokumentet som kan oppheve graderingen eller sette graderingen p�� et lavere niv��. Slik gradering opph��rer automatisk etter 30 ��r, dersom ikke annet er bestemt i det enkelte tilfellet. Et gradert dokument kan ogs�� inneholde opplysninger som er taushetsbelagte etter de vanlige taushetspliktbestemmelsene, slik at ikke alle opplysninger n��dvendigvis blir fritt tilgjengelige selv om gradering etter sikkerhetsloven ikke gjelder lenger.


2. Mulighet for innsyn i taushetsbelagt materiale

Taushetsplikt gjelder for opplysninger, ikke for hele dokumenter. Alle kan derfor be om innsyn i materiale som ikke uten videre er fritt tilgjengelig. En skriftlig begj��ring om innsyn skal i s�� fall rettes til arkivinstitusjonen. Etter en vurdering vil innsyn kunne bli bevilget.


Under en slik vurdering av materialet kan det i noen tilfeller vise seg at det brukeren trenger, ikke er taushetsbelagt. Materialet vil da kunne bli stilt til r��dighet for brukeren, i noen tilfeller i form av kopier der enkelte opplysninger er skjermet.


Selv om opplysninger er taushetsbelagte, betyr ikke det n��dvendigvis at all bruk av dem er utelukket. I hovedsak er det to unntak som gjelder.


2.1 Partsinnsyn

Med f�� unntak f��r alle se opplysninger som gjelder en selv, jf. forvaltningsloven ���� 13 a nr. 1, 13 b nr. 1 og 18, og personopplysningsloven �� 18. For personopplysninger som kommer inn under personopplysningsloven, gjelder at alle kan kreve �� f�� vite hva som er registrert om en selv. Dette kan imidlertid begrenses av b��de muligheten for �� f�� tilgang til sensitiv informasjon om andre personer eller om forretningshemmeligheter og, i noen f�� tilfeller, av muligheten til �� f�� informasjon som kan v��re til skade for en selv eller forholdet til personer som st��r en n��r. (jf forvaltningsloven �� 19) .


En person som har behov for �� se taushetsbelagte opplysninger i en forvaltningssak for �� kunne ivareta egne interesser i saken, vil ogs�� p�� visse betingelser kunne f�� se taushetsbelagte opplysninger om andre personer. Vedkommende m�� p��legges taushetsplikt og begrensinger i hvordan man kan bruke opplysninger om andre enn seg selv. Adgangen gjelder ogs�� etter at saken er avsluttet, og kan ut��ves gjennom fullmektig, for eksempel advokat.


Foresp��rsler om innsyn i arkivmateriale vil i kommunal sammenheng ofte bli behandlet av den faginstansen som har skapt arkivmaterialet, men det er ogs�� vanlig at det er arkivinstitusjonen som forvalter materialet som treffer vedtak om �� gi partsinnsyn.


2.2 Forskningsform��l

Taushetsbelagte opplysninger kan p�� visse betingelser brukes til forskningsform��l (forvaltningsloven �� 13 d). Forskeren m�� i en skriftlig s��knad til vedkommende arkivinstitusjon redegj��re for prosjektet og dokumentere at form��let med innsyn er forskning.


Det m�� ogs�� argumenteres for og bringes p�� det rene om form��let er forskning i den forstand som er lagt til grunn for bestemmelsen i forvaltningsloven. Det m�� derfor foreligge en beskrivelse av hva den forskningsmessige hensikten med bruken av materialet skal v��re, og den som ��nsker slikt innsyn m�� ha faglig kompetanse til �� gjennomf��re et forskningsprosjekt. Hovedkravet er at man m�� inneha en vitenskapelig stilling innen relevant fagfelt eller kunne dokumentere tilsvarende kompetanse. Viderekommen student under veiledning av kompetent person vil ogs�� kunne f�� innsyn p�� dette grunnlaget. Vanlig journalistisk virksomhet gir ikke grunnlag for unntak fra taushetsplikten.


Det er et viktig krav at forskeren selv m�� ivareta taushetsplikt. Forskeren kan ikke bringe videre taushetsbelagte opplysninger p�� en slik m��te at de kan tilbakef��res til en person eller en liten gruppe av personer. Derfor m�� forskerens bruk av opplysningene vurderes. Det m�� ogs�� vurderes om det vil v��re til uforholdsmessig ulempe for andre dersom innsyn innvilges. Det kan ogs�� stilles krav og begrensninger til metode n��r det gis innsyn i taushetsbelagte opplysninger for forskningsform��l, for eksempel om hva slags notater man kan ta, om oppbevaring av kopier eller om at forskeren ikke kan ta kontakt med personene materialet omhandler.


Ikke alle arkivinstitusjoner kan fatte vedtak om �� gi innsyn i taushetsbelagte opplysninger for forskningsform��l. I utgangspunktet er det bare departementene som innehar slik myndighet, men noen departementer har anledning til �� delegere myndigheten videre til navngitte underliggende organer. Riksarkivaren er delegert slik myndighet for materiale som oppbevares av det statlige Arkivverket. For kommunale arkivinstitusjoner (som ikke innehar samme myndighet) inneb��rer denne bestemmelsen at en slik s��knad, med innstilling, sendes til avgj��relse hos det departementet som har fagansvaret for saksomr��det arkivmaterialet h��rer til (evt. gjeldende fagdepartement).


N��r en s��knad om innsyn i taushetsbelagte opplysninger er innvilget, m�� forskeren skrive under en taushetserkl��ring.


3. Begrensinger i bruk av materiale

Noen arkiver inneholder materiale som er vernet gjennom bestemmelser i ��ndsverkloven. ��ndsverkloven er som hovedregel ikke til hinder for innsyn. Loven begrenser ikke retten til innsyn etter offentlighetsloven, men setter noen grenser for hvordan arkivinstitusjoner kan gj��re slikt vernet materiale tilgjengelig. ��ndsverkloven setter ogs�� grenser for hvordan den som f��r adgang til materiale, kan bruke det videre.


Det kan ogs�� v��re opprettet spesielle avtaler mellom skaper og arkivinstitusjon som regulerer adgangen til bruk av materiale som karakteriseres som ��ndsverk.


Brukeren av arkivene vil likevel alltid v��re ansvarlig for at videre bruk av materiale ikke er i strid med ��ndsverkloven.


Forskrift til offentlighetsloven gir ogs�� arkivinstitusjoner anledning til �� vurdere begrensninger i bruk av arkiver ut fra andre kriterier. Materiale som ikke er ordnet og klargjort for bruk kan i noen tilfeller unntas fra normal bruk. Det kan ogs�� forekomme tilfeller der det er n��dvendig �� skjerme materiale fra bruk pga. dets fysiske tilstand eller p�� bakgrunn arbeidsmengden forbundet med �� tilrettelegge materialet for bruk.

Personvernerklæring

Personvernerklæring

Denne erklæringen redegjør for behandlingen av personopplysninger som registreres når du bruker tjenester i Arkivportalen.no.


Du kan bestille tjenester via Arkivportalen.no. For at vi skal kunne gi deg det du ønsker, må vi vite hvem du er. De opplysningene du gir oss om deg selv, bruker vi bare til å sørge for at du får de tjenester du spør om, eventuelt til å gi deg annen tilbakemelding.


Dersom bestillingen gjelder arkivmateriale til bruk på lesesalene, vil henvendelsen bli overført til den enkelte depotinstitusjons interne bestillingssystem og bevart der i hht. det regelverk som gjelder for den enkelte institusjon.


For utfyllende opplysninger om den enkelte institusjons behandlingsregler, se den enkelte institusjons informasjonssider.


Nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Vi benytter ikke informasjonskapsler til å lagre personinformasjon. Du kan selv stille inn nettleseren din slik at den ikke godtar informasjonskapsler.


Vi benytter Piwik som analyseverktøy.

 

API for Arkivportalen

Endringslogg, Arkivportalen

Kontakt oss: epost@arkivportalen.no